Vill, villere, villsvin i Draculas jaktmarker

«Blir du med å jakte villsvin på over 300 kilo i Transilvania», spurte kompisen over telefonen. Hvorfor ikke, tenkte jeg…

I følge lokalbefolkningen var dette 300 kilos beistet som Petter skjøt det største som var felt i området på flere år. Fra øverst venstre: Anders Mossing, Konrad Grimestad, Thomas Rom, meg og Petter Birkeland.

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å reise på jakt i Romania. Jeg hadde dannet meg et bilde av et land som var veldig fattig, med mye kriminalitet og dårlig infrastruktur.

Hva var det å jakte på der?

Jeg hadde aldri tenkt på Romania som en jaktdestinasjon.

Men når det kommer til jaktutfordringer sier jeg sjeldent nei, så lenge det passer inn i kalenderen min.

Her skulle man få jakte på store villsvin, og oppleve vakker natur.

Noen måneder senere landet vi i Romania. Fem kompiser som var ute etter nye eventyr og opplevelser.

Vi ble hentet på flyplassen, og kjørte store deler av dagen. Vi stoppet og hadde den rumenske tradisjonsretten stomach soup, som er suppe kokt på mageinnhold av ku, til lunsj i byen ved Draculas slott i Transilvania. 

Byen Bran er en av Europas best bevarte middelalderbyer og myldrer av turister. Bran er et av de mest besøkte stedene i Romania og utnytter historien om Dracula fult ut.

Slottet i Bran ble bygget i årene 1377 til 1388, men det stod en festning der så tidlig som i 1212

Da vi kom frem til jaktområdet fikk vi beskjed om å skifte til jakttøy. Vi skulle rett på jakt.

Vi fikk tildelt hver vår guide. Guiden min kunne svært lite engelsk, men det er utrolig hvordan man kan kommunisere med en blanding av fingerspråk, engelsk og tysk. Vi hastet av sted i høyt tempo.

Etter to punkteringer og et bilbytte kom vi til et jakttårn i en vakker gammel bøkeskog. Vi gikk opp og ble sittende helt stille og lytte.

Det begynte allerede å bli mørkt. Etter 20 minutters venting hørte vi bevegelse i det tørre løvet. Pulsen steg noen hakk, skulle jeg være så heldig og se villsvin første kvelden?

Plutselig står det en mørk klump mellom store bøketrær, rundt 60 meter unna.

Guiden min hvisker at det er en keiler, et hannvillsvin.

Jeg hadde allerede riflen klar, og avsikret våpenet. Jeg merket at blodet pumpet raskere i årene.

Villsvinet snuser og graver i skogbunnen med nesen. Dyret er rolig og opptatt av leting etter mat som meitemark, røtter og nøtter. Jeg legger trådkorset med den røde prikken på bogbladet. Jeg ville plassere skuddet slik at det knuser begge bogbladene og ødelegger lungene. Villsvinet vil da dø hurtig, noe som gjør fluktstrekningen kort.

Ettersøk på skadet villsvin er ikke til å spøke med, hvert år blir flere mennesker drept og lemlestet av villsvin.

Med de sylskarpe tennene og en enorm kraft i nakken kan villsvinet enkelt rive opp hud, muskulatur og arterier. De fleste som dør får hovedpulsåren ved innsiden av låret revet opp. Da dreier det seg om minutter før man dør.

Jeg trekker pusten rolig og slipper halvparten av luften ut igjen, presser kontrollert avtrekket, mens fokuset er å holde trådkorset i bogen. Skuddet drønner i den stille skogen, jeg blir lettere blendet av munningsflammen grunnet mørket. Jeg hører dyret løpe i det tørre løvet, for så å gå over til febrilsk sparking. Så blir alt helt stille. Jeg kikker på guiden, han viser tommel opp. Vi venter i omkring 10 minutter før vi går ned.

Det er blitt såpass mørkt at vi må bruke hodelykt når vi går mot skuddstedet. Det er tydelige merker i løvet hvor villsvinet har løpt inn i tett kratt. Guiden er litt skeptisk til at vi skal gå etter, men vi er begge sikker på at villsvinet ligger dødt. Jeg går først inn med riflen klar, hodelykten er på og forstørrelsen er skrudd ned på det minste. Det er tydelige lyse blodflekker på løvet og trestammer som tyder på et lungeskudd. Fingeren ligger langs avtrekkerbøylen og tommelen på sikringen. Her blir det et eventuelt kjapt skudd da avstanden er svært kort.

Skuddet satt der det skulle og 20 meter inne i krattet ligger villsvinet dødt. Vi strever med å dra keileren de 20 meterne ut fra krattet. Vi får igjen pusten og jeg spør guiden hvor mye han tror den veier. Han svarer rundt 200 kilo, ikke rart den var tung å dra ut.

Dette beistet på 200kg tok jeg første dagen vår i Romania.

En iskald Coca-Cola i bilen, og vi setter kursen hjem til overnattingsstedet. I bilen begynner jeg å reflektere på hva som nettopp har skjedd og begynner å smile. To punkteringer, bilbytte, lettere stresset guide, språkproblemer og ikke minst en sykt spennende jaktsituasjon. Opplevelser som dette kan ingen noen gang ta fra meg.

Ikke nok med det så viser det seg at guiden driver en liten bigeskjeft med sigarettsalg for å spe på inntekten. Vi stopper i landsbyen og jeg blir beordret til å sitte og vente i bilen, mens han leverer mengder med sigaretter. Hva kan man ellers gjøre enn å smile. Det er jo slike ting som gjør turen enda mer minnerik.

Vi ankommer stedet hvor vi skal overnatte, der står det en mengde mennesker å beskuer et villsvin som Petter nettopp har skutt. Det var enormt og ble kontrollveid til 300kg. Det var ifølge de lokale det største villsvinet som var skutt i området på mange år.

Petter Birkeland med villsvin på 300kg.

Romania viste seg fra sin beste side. Et vennlig og serviceinnstilt folk, maten var fortreffelig, tilberedt med lokale råvarer som blant annet villsvin.

Typisk Rumensk lunsj som var fortreffelig etter en morgen i skogen.

Naturen er storslått med fjellkjeden Karpatene kombinert med gammel bøkeskog. Vilt var det massevis av. Vi var så heldige å se bjørn, ulv, villsvin og gems.

Romania kan skilte med flott natur.

Romania har virkelig mye og tilby. Mine bekymringer i forkant ble gjort til skamme. Det er et spennende reisemål på alle måter: Natur, tilgang på dyr, mat, menneskene og at alt ikke er helt på stell gir det en ekstra sjarm.

Det Romania kan tilby som skiller seg ut fra mange andre destinasjoner i Europa er sammensettingen av viltarter og ikke minst størrelsen på villsvin.

Villsvinene i Romania har det opprinnelige opphavet uten noen form for innblanding av genetikk fra oppdrettsgris, det er derfor de blir så store der.

For meg er ikke Transilvania lenger bare et sted jeg forbinder med historien om den blodtørstig Grev Dracula. Det er nå en del av min egen jakthistorie på et annet vesen med spisse og fremstående tenner…

Jeg kommer gjerne tilbake…

Alle gutta var strålende fornøyd med oppholdet.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg